Vi tar penger og pengevesenet for gitt. Det er farlig. Særlig når pengene kan gjennomgå tidenes makeover. Politikere og borgere må bry seg.

Dette er en kronikk

Pengevesenet vårt har «i uminnelige» tider bestått av to typer penger: 1. Kontanter, seddel og mynt, som lages av staten/sentralbankene og er en fordring på staten. 2. Bankkontopenger som lages av private banker under et strengt konsesjonsregime fra myndigheter, og er en fordring på banken du har innskudd i. Og én bankkontokrone har akkurat like stor verdi som en kronemynt.

Bankkontopenger er blitt de mest brukte pengene. Av pengemengden i Norge, er det om lag 2 prosent kontanter, 98 prosent bankkontpenger. Tidligere var bankkontopengene bare sifre i regnskapsbøkene til banken, du måtte ta ut kontanter når du ville bruke penger. Nå er bankkontopengene digitale. Du får lønnen din med digitale bankkontopenger rett inn på kontoen, og bruker dem via kort, regningsbetaling og du Vippser dem. Systemet er effektivt med lave kostnader for innbyggerne og samfunnet.

Les også: Verdens største kryptobørs lanserer egen NFT-plattform

Men det skjedde noe i 2009. Da pseudonymet Satoshi Nakamoto, la frem et dokument som fortalte hvordan man kunne skape tillit til en digital verdi ved bruk av blokkjeder og uten en tillitsskapende tredjepart som er bank er. Bitcoin var skapt. Han, hun eller de som sto bak Bitcoin, var klare på at den var en reaksjon på hvordan internasjonal finans hadde drevet verden frem mot stupkanten i forkant av finanskrisen i 2008.  Etter det har det oppstått tusenvis av ulike digitale verdienheter, tokens eller kryptovaluta.

Rundt kryptovalutaene utvikles det finansielle tjenester i stor skala. Mange aktører drømmer om å skape et helt nytt finansielt system. Hvis de klarer å lage mer effektive tjenester, billigere enn dagens, og i tillegg skaper verdier gjennom at pengene får flere funksjoner enn de har i dag, for eksempel at pengene kan programmeres med ulike egenskaper, kan det meget vel være at de lykkes. Det kan sogar være at det vil være et bedre system enn det vi har i dag. Det kan legge grunnlaget for nye verdiskapning. Vi vet ikke, men utviklingen er fascinerende å følge. Hvis de også gir digitale banktjenester til verdens milliarder av innbyggere som ikke har banktjenester, men smarttelefoner, bør man ikke heie på det?

Det er minst fem store problemer:

1. Utviklingen skjer foreløpig utenfor de ulike statenes demokratiets kontroll. Mange vil kanskje mene at «nettsamfunnet» er demokratisk. Hvis vi forlater de pengene vi kjenner i dag, så la oss være helt sikker på at vi går til noe bedre, og noe som langsiktig kan styres av demokratiet vi kjenner.
2. Kryptoverden synes ikke å bry seg om forhold som finansiell stabilitet, tvert imot. Kryptovaluta er pt mer et spekulasjonsobjekt enn et betalingsmiddel. Med det omfanget av finansielle tjenester bygget på ulike kryptovalutaer, hvordan kan vi hindre en ny finansiell krise? Bitcoin kan pantsettes for å lage nye tokens som kan veksles i såkalte stablecoin (verdsettes 1-1 mot en ordinær valuta) og lånes ut. Hva om pantet faller kraftig i verdi? Paradokset er at kryptoverden kan skape en finansiell krise som var motivasjonen for å kreere Bitcoin i utgangspunktet. Reglene for det finansielle systemet er strammet til for soliditet, tapsrekkefølge, investorbeskyttelse, produktspekter og tilsyn siden 2008. Kryptoverdier utvikles under radaren.
3. Forbrukerbeskyttelse. Du kan ringe banken om noe går galt. Du kan ikke ringe Bitcoin. Hvis du betaler for en tjeneste som ikke leveres, hvem hjelper deg? Hvis harddisken med alle dine coins blir låst eller passordet borte, hvem hjelper deg? Hvis det dukker opp et personvernproblem, hvem har ansvaret?
4. Arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Finansnæringen har etter hvert blitt gode på det når det gjelder vårt ordinære finansielle system. Men hvem skal ha ansvaret for dette i kryptoverden? Og har vi de samme mulighetene for kontroll der?
5. Verdien av norske kroner eier innbyggere og bedrifter i Norge, og det er en politisk diskusjon som pågår om verdiene i Norge er rettferdig fordelt. Verdiene av en kryptovaluta er ofte slik at den eller de som skaper den sitter med store antall coins, og håper dette får uendelig stor verdi. Hvorfor skal hardtarbeidende innbyggere veksle sine trygge valutaer inn i en digital valuta evt en kryptovaluta, der store deler av verdien allerede er fordelt til de som skapte valutaen? Dette spørsmålet får den norske debatten om ulikheter til å blekne.

Lytt til Voksenpoeng-podcasten: Hvordan burde man investere i krypto?

Sentralbankene verden over forsøker å finne et svar. Det heter digitale sentralpenger, eller digitale kontanter om du vil, men det må ikke forveksles med uregulerte kryptovalutaer. Fremveksten av kryptovaluta og fallende kontantbruk er viktige forklaringer. Noen stater har allerede lansert slik som Kina, Singapore og en rekke andre. Mange, vår egen Norges Bank inkludert, er i tenkefasen. Digitale sentralbankpenger reiser mange spørsmål og kan potensielt endre mye av den finansielle infrastrukturen som eksisterer. Men den offentlige samtalen har så langt uteblitt.

Penger er for viktig til at vi ikke snakker om det. Politikere, departement, institusjoner og vi som borgere må være med i denne samtalen. Og da trenger man kompetanse. Dette er i sannhet kompleks materie. Finans Norge har startet sammen med våre medlemsbanker, vi forsøker å forstå. EU har flere initiativ på gang. Det er på høy tid at politikerne begynner å interessere seg for dette teamet og bygge nødvendig kompetanse for å ta riktige beslutninger. Vi anbefaler nysgjerrighet og et åpent sinn, men med en klar vilje til å bidra med rammer som i det minste møter de fem problemene vi beskrev over. Men det haster. Teknologien løper nå fra reguleringen. Og det kan føre oss alle inn i ulykken.