Se for deg at du kom hjem fra USA-ferie for ti år siden. I kofferten glemte du noen sedler, som har blitt liggende i boden siden.

Disse sedlene er i dag mer verdt, enn om du hadde vekslet pengene tilbake til kroner og satt de på høyrentekonto med 6 prosent rente.

Kraftig svekkelse

I løpet av ti år har verdien av norske kroner blitt kraftig redusert. Målt i verdens viktigste valuta er verdien nær halvert.

Det slår rett ut på prisen på importere varer som biler fra Tesla eller mobil fra Apple.

• En amerikansk dollar koster nå rundt 10,68 kroner. I 2013 kostet den 5,4 kroner.

• Sveitsiske franc har gått fra 6 til 11,3 kroner.

• Euro har blitt ganske nøyaktig 50 prosent dyrere. I 2013 måtte du betale 733 kroner for å gjøre opp en 100-euros restaurantregning. I dag koster den samme regningen 1127 kroner.

Dette skyldes ikke ekstraordinære hendelser i det siste. Norske kroner har svekket seg jevnt og trutt gjennom hele perioden.

Utrolig nok skjer det samtidig som den norske staten tjener penger som aldri før. Rekordhøye gasspriser har gitt eksportinntekter som normalt ville sendt kronekursen til himmels. Men det har ikke skjedd.

Hvorfor skjer det?

Det store spørsmålet er hva som gjør at norske kroner gjør det så dårlig.

– Det er en gåte også for meg, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen til Nettavisen.

– De norske fundamentale forholdene er sterkere enn våre naboland. Selv når vi var først ute med å heve rentene i 2021, var det ikke noe særlig fart i krona. En må begynne å lure på om det er noe grunnleggende feil, sier han.

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets kan forklare hele svekkelsen, men advarer mot å fokusere for mye på enkeltvalutaer, og spesielt det enorme fallet mot dollar:

– Hvis du ser på valutaindeksen som dekker alle valutaene vi handler med, så er kronekursen ned rundt 25 prosent, ikke 50 prosent, sier Andressen.

Ifølge sjeføkonomen er nå dollaren på sitt sterkeste siden midten av 80-tallet, da man inngikk Plaza-avtalen med et mål om å svekke dollaren. I 2013 var den derimot på sitt svakeste i historien.

– Av den svekkelsen av kronen mot dollar, så skyldes over halvparten at dollar har gått for å være veldig, veldig mye svakere enn normalt, til å bli mye sterkere enn alt og alle, sier han.

SSB har også stusset

I fjor publiserte SSB en artikkel der de undersøkte svekkelsen av kronen. De hadde nemlig sett at «siden 2016 har utviklingen i euro-kronekursen ikke vært i tråd med fundamentale forhold og oljeprisen».

De fant ikke noen klar årsak til svekkelsen, men mente det kunne henge sammen med at norske kroner for utlendinger ble ansett som noe risikofylt. Utlendinger er ganske enkelt ikke spesielt positivt innstilt til norsk økonomis fremtid.

– Den svake norske kronen de senere årene ser i stor grad ut til å kunne tilskrives faktorer relatert til risikopremien, som avtakende betydning av olje og gass i norsk økonomi, en relativ reduksjon av UDI [investeringer i Norge fra utlandet] og et fall i den bransjespesifikke aksjeprisindeksen knyttet til olje- og gassproduksjon i Norge.

Ifølge SSB vil en svekket olje- og gassindustri føre til svakere krone.

Har det ikke noe med Norge å gjøre?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener å se at veldig mye av svekkelsen i kronekursen ikke har noe med norske forhold å gjøre.

– I 2013 var vi på den historiske toppen. Det første fallet kom i 2014–2015. Det var på grunn av oljeprisen som falt kraftig. Siden det har oljeprisen kommet noe opp igjen, men kronekursen har ikke kommet tilbake, sier han.

– Det som er spennende, er at lite eller ingenting av dette har med Norge å gjøre. Det har ikke noe med Norges Bank å gjøre, det har ikke noe med norske forhold å gjøre, sier han.

Han viser spesielt til det som har skjedd med økonomier som har likhetstegn med den norsk, særlig den australske:

– Vi ser at den australske dollaren har falt med rundt 20 prosent i samme periode. Canadiske dollar har falt med 15–16 prosent, svenske kroner det samme. Norske kroner har falt litt mer enn det nå i det siste, men for noen måneder siden var vi helt på likt nivå. Og alle de viktigste bevegelsene har vært like mellom australske dollar og norske kroner i 10 år. Helt uavhengig av regjeringen, helt uavhengig av sentralbankene. Helt uavhengig av ting som man tror er viktig for valutakursen, sier han.

– Kronekursen har falt fordi det globale kapitalmarkedet nå vurderer selskaper og land som har mye av inntektene sine fra olje og gass, mye lavere enn de pleide å gjøre for en gitt oljepris.

Exxon Mobil var for eksempel verdens mest verdifulle selskap, men er ikke lenger er på topp 10-listen, selv om oljeprisen i dag ikke er lav.

– Det er denne endringen som også har rammet Australia, som har mye råvarer og fossil energi. Det siste året har Norge være enda litt svakere enn den australske dollaren. Vi kan ikke forklare dette gapet med f.eks. oljepriser i forhold til metallpriser (olje er viktigst for Norge), med renteendringer eller noe annet. Kronekursen er rett og slett nå noen prosenter lavere enn jeg kan forklare, sier sjeføkonomen.

– Det har jo vært veldig dårlig korrelasjon til oljeprisen i det siste, mens den historisk har vært veldig sterk. Tidvis svinger kronekursen sammen med det globale aksjemarkedet. Det kan det være mange grunner til – blant annet er vi en stor aksjeeier i Oljefondet. Aksjekursene sier også noe om vekst i verden, og at det er godt for land som Norge som er eksponert mot den globale syklusen på råvarepriser og oljepris. Men de siste månedene har ikke den norske kronen klart å henge med det globale aksjemarkedet heller.

At dette har noen særlig norske forklaringer, tviler han på:

– Jeg tviler på at norske politiske forhold betyr noe, de har i alle fall ikke gjort det før. Norske aksjer er heller ikke svake i forhold til tilsvarende aksjer i utlandet. Men jeg kan selvsagt ikke utelukke at det har not med vurderinger av politikken å gjøre, sier han.

– Rentene hos våre handelspartnere har steget mye raskere enn i Norge det siste halvåret, og for første gang siden 2005 er norsk toårsrente lavere enn i vårt «utland». Men renteforskjellen mot utlandet har ikke forklart mye av svingningene i kronekursen før og jeg tviler på dette har vært en viktig forklaring nå.

– Men alt i alt er nok det grønne skiftet den viktigste årsaken til at den norske kronen og den australske dollaren har vært valutatapere det siste tiåret, sier Andreassen.

Kan ha med høyt prisnivå å gjøre

En annen forklaring til svekket kronekurs, handler om svært høyt kostnadsnivå i Norge. Dette er en tese som løftes fram av samfunnsøkonom Steinar Juel, som nå er knyttet til tenketanken Civita.

– Norske kroner ble kunstig sterk de første tiårene på 2000-tallet, drevet mye av oljepris og fallende priser på importvarer fra Kina. Vi hadde en veldig stor gevinst i bytteforholdet overfor utlandet. Når jeg sier at norske kroner ble veldig sterk, ser jeg det i forhold til prisnivået i utlandet. For oss ble det billigere i alle land, kanskje bortsett fra Sveits. Kronen er nå riktigere priset overfor euro enn tidligere, ut fra prisnivået i Norge sammenlignet med i Euro-området. Man kan beregne det ut fra kjøpekraftsriktige valutakurser som lages av OECD, sier Juel til Nettavisen.

Kjøpekraftargumentet trekkes også fram av Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen:

– Det kan hende vi har neglisjert kjøpekraftargumentet, BigMac-indeksen er det enkleste målet, sier Jan Ludvig Andreassen

BigMac-indeksen har blitt kjent fordi den sammenligner prisene på en vare som skal være identisk i hele verden. Ifølge denne oversikten, er norske kroner en av tre valutaer som er vesentlig overpriset.

– Selv med en så svak krone som vi har nå, er grensehandelen høy og industrien klager på at kostnadene er for høye. Det har noe med at Norge er et dyrt land, sier Eikas sjeføkonom.

Også Andreassen i Sparebank 1 Markets mener kostnadsnivået i Norge hadde blitt for høyt i 2013.

– Det var min hovedanalyse da alle skrek kjøp kroner og jeg meldte salg den gangen, sier han.

– Gjennom 2000-tallet og fram til 2015 så steg norske lønninger raskere enn i utlandet. Vi hadde store overskudd i utenlandsøkonomien, og oljefondet bygget seg opp. Så lenge valutakursen var ganske stabil, var det naturlig at norske lønninger skulle stige noe mer, men det ble trolig for mye.

– Noe av det fallet vi har hatt i kronekursen kan vi forklare med at kostnadsnivået ble for høyt. Vi må jekke kostnadene ned ved å få en svakere krone, for å kompensere for at norske lønninger hadde steget mye mer enn i utlandet. Men det er lenge siden nå, vi må tilbake 6–7 år for å finne norske lønninger som stiger mer enn i utlandet. Vi ser heller ikke at norske bedrifter har en inntjeningen som er unormalt, fordi kronekursen er kunstig svak, sier han.

Er krona for liten til å ha livets rett?

Ifølge Andreassen i Eika, begynner det å bygge seg opp en bekymring for at Norge er for liten til å ha egen valuta.

– Folk er mer grunnleggende bekymret for kronas plass blant de store valutaene. Pengemarkedet er for lite og lite interessant. Spørsmålet er om skjebnen for den norske kronen er at vi på sikt må følge dansk pengepolitikk, og innføre euro etter hvert.

Danske kroner skiller seg fra den svenske, ved at den er låst med fast vekslingskurs mot euro.

– Enn så lenge er det ikke noe stort problem, krona svekker seg med en prosent i året. Men over tid vil nok flere stille spørsmål ved dette, sier Eika-toppen.